 |
Skriver jeg ingen blogg fra Cherbourg?
Nei. Ganske enkelt fordi jeg synes byen ikke var så mye å skrive
om. Noen vakre kirkebygg, men ellers var det meste ordinært.
Ikke et vondt ord om byen, men heller ikke så mye å fortelle.
Havna var fin, men det var i grunnen alt...
Jeg tar med noen få bilder |
 |
 |
 |
 |
 |
Det var en utfordrende plan: Rundt Cap de
la Hague, forbi Guernsey og over åpent hav til Roscoff. Jeg
regnet med alt fra 24-30 ttimer.
Jeg innrømmer at jeg var spent. Dette var den mest utfordrende
etappen hittil.
Klokka 9.30 Skjærtorsdag forlot jeg havna. Da hadde jeg ca 1,5
timer til høyvann ute ved Cap de la Hague. Det ble først en time
motstrøms, men så løsnet det... |
 |
Havnen i Cherbourg er skjermet av en
halvsirkelformet molo med innseilingsmuligheter på begge sider.
Denne var tidligere militært festningsanlegg.
Byen er fortsatt en viktig havn for den franske marinen. Når du
ser på kartet, er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor. |
 |
Cap de la Hague er
lengendarisk. Strømmene utenfor neset kan nå 10 knop.
Det var to ting som var viktige: Det er best å passere på
høyvann og jeg måtte passe på at strøm og vinder ikke gikk
motsatt veg.
Jeg konstaterte at første del av planen var vellykket. Jeg hadde
gjort hjemmeleksa mi.
Strømmen gikk rett veg. Rett nok var det noe krapp strømsjø, men
det var helt uproblematisk.
Jeg kunne også gå nærmere neset enn den kursen jeg opprinnelig
hadde plottet inn i det elektroniske kartet.
Man sparer fort en time på slikt. Og det er kjærkomment når man
går langt.
|
 |
 |
Ut på ettermiddagen passerte jeg
Guernsey.
Av grunner jeg forklarte i forrige blogg, valgte jeg å gå forbi
og begi meg det åpne havet i vold. |
 |
Rett øst for Guernsey ligger den mindre
øya Sark. Så vidt jeg vet, er denne i privat eie.
Jeg hadde motoren i gang og hovedseil og mesan oppe på hele
turen. Periodevis var vinden så svak at seilene ikke fikk "mat"
nok til å gi skuta fart.
Akkurat i sundet mellom Guernsey og Sark, blåste det opp, slik
at jeg også tok ut rullefokken og fikk god fart. |
 |
Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne: Jeg blir aldri
trøtt av å ta slike bilder.
Når Guernsey forsvant bak og det var "ingenting" foran. Åpent
hav i 360 grader og ingen andre båter i nærheten.
Som dere ser, har meteorologene truffet med varslet. Litt
dønninger, men lange og snille.
Det ble ei god lekestund med matrosen på fordekket under denne
seilasen også.
|
|
|
Etter hvert kom mørket. Dessverre glemte
jeg å ta bilder i natten, så det får komme en anen gang.
Jeg har seilt i mørke tidligere, men dette var min første hele
natt på havet. Og den var magisk.
Jeg var spent på om jeg ville bli søvnig, men det var så mye å
passe på at det gikk helt fint. Helt frem til innseilingen til
Roscoff, etter at jeg hadde tatt ned seilene. Da kjente jeg hvor
trøtt jeg var.
Etter som jeg nærmet meg kysten av Bretagne, begynte jeg å se
fyrlys og lykter. Da må en hente frem kunnskapen om hvordan
fyrlykter sender ut signaler. Jeg må hvite forskjell på lykter
som er "Occulterende" (man teller antall og lengde på de mørke
periodene") og hvilke som er "Flash" (man teller antall lysblink
og hvor lang en sekvens med flere blink er). Dermed kjenner jeg
fyrets signatur og kan gjenkjenne det fra kartet. Slikt skaper
trygghet for at man er der man skal være.
En annen refleksjon, som jeg visste, men fikk demonstrert: Det
er svært vanskelig å avstandsbedømme lys over vann i mørket. Det
ser mye nærmere ut enn det egentlig er. Hvis en ikke er klar
over det, er det lett å bli lurt.
Det blåste også opp. Jeg leste litt i overkant av 9 m/s. Vinden
kom i perfekt vinkel, på skrå forfra. Kombinasjonen av vind,
strøm og motor ga Vaare vinger. Over 9 knop gikk vi i perioder.
Det ble også noe mer bølger etter hvert som jeg kommer lenger
ut, men ikke noe problem.
Det er gøy når skuta krenger i vinden og danser i bølgene. Men,
når seilene er oppe, er skuta mye stabil i sjøen enn når jeg går
foruten seil.
Det ble en frisk seilas fra ett tiden og helt frem til rundt
halv fem. Da roet det seg, men da var jeg også nesten fremme. |
 |
Etter en slik kraftanstrengelse er det
utrolig deilig å komme i havn. Den gode farten gjennom store
deler av natten, gjorde at jeg klarte turen på 21 timer, raskere
enn forventet.
Men 21 timer er "saftig" nok. Trøtt som ei strømpe, men svært
tilfreds.
Etter å ha "gira ned" litt, fikk jeg sove et par timer. Men hele
gårsdagen var ganske så slapp.
Men det er god læring i å teste grensene sine på denne måten. Og
det er greit å vite at det går fint. Når jeg skal forsere søndre
del av Biskaya, får jeg en strekning hvor jeg ikke har noe valg.
Det ble en god spasertur med matrosen utpå formiddagen, slik at
han også fikk utløp for oppdemmet energi. Ellers ble det hvile
om bord.
Så får vi se oss litt rundt i dag og i morgen. |
|
|
|
|
