I de fleste år jeg har ledet Kampenes Begravelsesbyå, har Valdres Teledata vært min dataleverandør, både på jobben og hjemme. De har alltid kommet raskt når noe skjedde og de har løst problemene. Da jeg var misfornøyd med nettleverandøren hjemme i fjor, kontaktet jeg dem og fikk ordnet "Net2You". Det er bare et ord å si: Kjempefornøyd! Med både datasupport og nettleveranse

Jeg er i Danmark. Jeg er på Læsø, en liten øy sydøst for Fredrikshavn.

Å krysse åpent hav var en stor utfordring. Og det ble mer dramatisk enn jeg hittil har fortalt dere. Men det kan dere lese om i neste reisebrev til avisa Valdres. Der vil dere også få bli med meg til Læsø Saltsyderi, stedet hvor de utvinner salt etter metode fra middelalderen.

Naturen viser at jeg er i Danmark. Strendene. Landskapet. Husene. Og jeg koser meg stort. Her er et knippe bilder.

	Det blir ikke mer dansk enn dette. Strender med gressbelagte sanddyner bak.
	Byggeskikken er anderledes. En ting er disse bindingsverkhusene med stråtak som appelerer til romantikeren i oss. Jeg finner nok flere av disse lenger sør. Men jeg legger merke til at de fleste privatboliger er murhus, ikke av tre, slik vi er vant til hjemme. Det handler nok om mangel på skog og at den skogen som finnes, må stå for å blinde den sandholdige jorden og skape ly mot vindene. Det har sin pris å bo i et så flatt land. Igjen og igjen så blir jeg minnet om sammenhengen mellom natur og kultur.
	Det er nok flere steder enn i Valdres de kan kunsten å stable ved
	Jeg lurer på hvor mange av disse som finner vegen til norske hjem. Det er stor juletreproduksjon på øya.
	Jeg lever kontantløst. Vekslet ikke en krone i svensk valuta, har heller ikke gjort det i dansk. Takk til kredittkort og bankkort. Lurte litt da jeg skulle ta bussen til Byrum og saltkokeriet. Ville de ta kort, eller måtte jeg løpe til minibank og få ut noen danske kroner. Ble litt målløs da jeg så bussen komme. All offentlig transport er gratis på Læsø. Men man må betale for å leie sykkel! Slå den.
Bussen gikk til Byrum, en liten landsby midt på øya. Deretter måtte jeg spasere i 2,8 km for å komme til saltutvinningsfabrikken lenger syd på øya. Jeg gikk frem, men siden jeg sliter litt med kneet, slengte jeg ut armen i håp om å få hike på tilbakevegen. En hyggelig danske i sekstiårene stanset og tok meg med. - Jeg har bodd på Læsø i hele mitt liv, fortalte han men jeg har aldri besøkt saltsyderiet! Han fortalte også at mens det i hans ungdom var ca 100 bønder på øya, var det nå bare tre igjen. - Men de tre dyrker jo på samme jorda som trengte 100 bønder tidligere. Da vi nærmet oss Byrum, spurte jeg om vegen til en restaurant. - Du kan bare følge med meg, sa han. Jeg forsto ikke helt, før han parkerte foran en resaturant. - Velkommen, sa han, dette er resaturanten min! Jeg bestilte rødspette og reker. Med hjemmelaget remuladesaus. Intet gourmetmåltid, men du verden så dansk! Noen av dere vil huske at jeg klaget på iskremen i Sverige. Her fikk jeg økologisk is, laget på ekte kremfløte. Den var himmelsk. Rett og slett.
	Her snakker vi gang- og sykkelvei. Sjekk den kantklippingen! Om det var tilfeldig at jeg kom dagen etter de hadde klippet, eller om danskene er så flinke at de har det slik hele tiden, vet jeg ikke.
	Jeg avslutter dagens blogg med et naturbilde. Flatt land og grunn sjø. Det er bare meteren dypt langt til havs. Og det er faktisk sjø du ser mellom land og himmel. Spesielt om du ser bildet på en mobilen, kan det se ut som himmelen går helt ned til strandkanten.