Jeg vet nesten ikke om jeg tør å tro det selv. Men nå er alt klart!

Skuta er klar.

Alle punktene på "lista" er sjekket ut.

Kroppen er klar.

Knebetnnelsen ser ut til å være knekt ved hjelp av min kjære fastlege og en smule kjemisk tilsetning til kroppen.

I dag har jeg vært to ganger hos tannlegen i Sagvåg, først for å rotfylle ei tann med tre røtter og kappe den ene roten, deretter for skikkelig tetting etter at det sluttet å blø. Jeg kjenner at bedøvelsen slipper taket, så det blir nok en festlig aften...

Så sant det ikke skjer noe helt spesielt i løpet av natten, kaster jeg loss i morgen tidlig/formiddag og seiler mot Haugesund - og mot eventyret.

Jeg blir liggende i Haugesund til tirsdag morgen. Fredag skal jeg ha om bord servicemann fra Brommeland Elektronikk. Han skal gå over navigasjonssystemet og hjelpe meg med noen innstillinger og oppgraderinger. Mandag morgen kommer servicemann fra Haugaland Caravan for å kvalitetssjekke en gass/co2/innbruddsalarm som er installert.

Er jeg spent?

Jeg vet ikke om det er det rette ordet. Jeg tenker heller på ord som "forventningsfull", "ydmyk", "glad", "uvirkelig" og "takknemlig".

Planen var jo at jeg skulle ha gått 20. mars. Så skjønte jeg at det kom tll å skjære seg. Men jeg er glad for jeg da ikke visste at det skulle gå hele 2,5 måneder før jeg kom av gårde. Da tror jeg det hadde klikka for meg.

Men jeg måtte ta et valg: Enten å frustreres over at min oppsatte timeplan ikke holdt, eller lene meg tilbake og ta ting som de kommer. Jeg valgte det siste og har hittil ikke fått magesår av prosjektet mitt. 

På de fleste områder i livet tror jeg det er godt med kunnskap. Men akkurat når det gjelder å vite hva som skjer fremover i våre liv, tror jeg det er klokt at vi ikke vet så mye. Vi kan drømme og vi kan planlegge, men ofte er det så mange faktorer utenfor vår bestemmelse som preger livene våre.

I dette perspektivet har jeg aldri latt meg imponere av slagord som "Du kan bli hva du vil". De er godt ment, men tar man dem på alvor, viser de seg fort å være forbannede løgner som kaster blår i øynene på folk!

Jeg har hele tiden sagt at dette er en ytre og en indre reise. Derfor er det en del symboler som er viktige for meg, for eksempel tre gaver er klare til morgendagens avgang: Sokkene, kaffekruset og skipsklokken.

Noen av dere har sett bilder av disse på Facebook tidligere. Jeg fikk dem av Grethe Eide. Grethe og mannen Knut bor delvis i skøyta Alka med hjemmehavn på Espevær. De lå på verftet her for reparasjon tidligere, slik ble jeg kjent med dem.

Jeg synes dette er et naturlig sokkevalg for avreisedagen!

Disse har vært brukt - og vasket(!) - noen ganger. Så rødfargen i babord sokk har fått rosapreg. Men de duger, og jeg synes de er kule.

Koppen fikk jeg av en venninne fra Moss, Anne Christin Reine. Jeg ble kjent med henne da jeg bodde i Moss og danset swing hver onsdag. Hun inviterte meg til og med på tangokurs! Vi hadde det kjempemoro, men jeg tror ikke verden gikk glipp av noen fyrrig tangodanser ved at jeg lot tangoerfaringen bli med kurset.

Vi har hatt sporadisk kontakt etter at jeg flyttet til Valdres. For noen måneder reiste hun og datter på tur til New York. Her fant hun kruset, hun tenkte på meg og jeg fikk det tilsendt som gave rett før 20. mars. Utrolig koselig.

Vanligvis drikker jeg kaffe av "bestefarskruset" mitt, et krus med bilde av mine fire barnebarn. Men akkurat på avreisedagen blir det nok morgenkaffe i et krus med påskriften "The Adventure Begins"! 

Den siste symbolhandlingen i morgen blir å ringe med skipsklokka. Tre glass før jeg kobler propell og maskin sammen slik at skuta siger fra kai.

De av dere som følger bloggen, husker kanskje at jeg fikk den som gave av mine barn, svigerbarn og barnebarn til den planlagte avreisen 20. mars. Jeg ble kjempeglad for den!

I det hele tatt er jeg veldig glad i mine to døtre og deres familier. Og ikke minst, stolt!

Da min eldste datter, Silje, tok avskjed med meg i Mosterhamn, sa hun:

- Jeg er glad i deg og ønsker deg alt godt på reisen. Og så må jeg tenke at om du omkommer på havet, så vil jeg vite at du var lykkelig da du døde. Du fulgte drømmen din.

Nydelig - og realistisk. 

Jeg er klar for avgang i morgen. The Adventure Begins!