Dagen seilas må kalles ei god
treningsøkt.
Fra Sagvåg til øya mi. I øsende regnvær og god vind.
Vanligvis er det en distanse på snaue 10 nautiske mil. I
dag gjorde jeg den til 18,4 nautiske mil!
For de som er lokalkjente i Sunnhordland: Jeg gikk i
Stokksundet mellom Stord og Bømlo. Først nordover i
medvind, så snudde jeg og gikk sydover i motvind, før
jeg snudde enda en gang og gikk i medvind mot øya.
Men da det begynte å hagle, tok jeg ned seilene. Dekkene
mine er fine i regnvær, men de blir såpeglatte når det
hagler eller snør.
Som du skjønner, dette var ikke dagen for sol og
koseseiling. Men det var utrolig fin trening for en
grønnskolling som meg.
Jeg hadde fine vindforhold. Fra 4 m/s til 8 m/s med
10-12 m/s i kastene.
Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne: Det er en
magisk og berusende følelse når seilene fylles av vind
og båten skyter fart. Det gikk stort sett rundt 5 knop,
men jeg var over 6! Og det er jeg meget fornøyd med på
ei så tung skute.
Da jeg krysset sydover, fikk jeg sidevind. Herlig å
kjenne hvordan ei så tung skute krenger over og
balanserer vinden på en nesten grasiøs måte. |
 |
|
|
Jeg får bekreftet det jeg trodde: Å seile ei så stor
skute alene, og med lettbåt på slep, er mye arbeid.
Spesielt når jeg må skifte side på rullefokka i et sett.
Dette er godt trening for en aldrende kropp og en
velbrukt hjerne.
Bare det å sveive rullefokk hver gang jeg skifter
retning, gir tod trening for armmuskulaturen.
Men det er også anstrengede psykisk: En side er
navigasjonen; hele tiden passe på at jeg ikke går på
skjær og å passe på andre båter i området. Glemmer jeg
meg, kan det fort ende galt. Spesielt når jeg seiler i
forholdsvis trange farvan.
Den andre siden: Jeg må hele tiden tenke fremover.
Spesielt når jeg seiler alene. Før hver kursendring, må
jeg tenke igjennom hvordan dette vil virke inn på
vindretning og seilføring. Og så må jeg da gjennomgå i
hodet hva jeg trenger å gjøre for at alt skal bli
riktig.
Når jeg legger autopiloten på ny kurs, skal tingene
helst gå raskt og smertefritt.
Og når jeg går til og fra havn har jeg spesielle rutiner
for at ikke lettbåten skal komme i vegen, at jeg skal få
slepetauet i propellen, osv, osv.
Men det er jo dette jeg vil. Det er rasende moro. Det
gir mestringsfølelse når jeg ligger trygt til kai!
|
 |
|
|
|
|
Noen ord om lettbåten min,
Udvaare. Det er en snerten Ryds på 17 fot med 60 hk
motor. jeg cruiser i underkant av 30 knop, men kan
presse en opp i 33-34 knop om det kniper.
Det er en stor båt å ha på slep. Jeg skal ikke stikke
under en stol at jeg har fått noen advarsler. Den er for
tung, den hindrer seilingen og blir for strabasiøs å
håndtere, har jeg fått høre.
Jeg skal ikke "leke" erfaren seiler. Og det er mulig jeg
er overmodig. Men min lille erfaring tilsier at det skal
gå greit. Hvis jeg får Vaare opp i over 5 knop (slik jeg
hadde det meste av tiden i dag) er jeg megafornøyd.
Skuta mi blir aldri en skarpseiler. Og jeg har en teori
om at siden skuta mi er så tung, så vil den dra
lettbåten lettere enn en lettere seilbåt i plast. (Huff
her ble det mye "lett", men om du leser en gang eller to
til, tror jeg setningen gir mening)
Og en så stor lettbåt gir meg så mange fordeler. Jeg kan
ligge for anker i trange havner. Det gjør at jeg sparer
havneavgifter. Jeg kommer meg raskt til kai. Videre:
Sightseeing i nærområder og trange steder hvor Vaare
ikke kommer inn, blir veldig greit. Med den farten, når
jeg laaaaangt på en time og to. Videre håper jeg å fiske
en del. Da er det fort å komme ut til gode fiskeplasser.
Det er mulig jeg må tenke om etter hvert, men inntil
videre så er det "go" for Udvaare som lettbåt.
Jeg har spleiset inn ei løkke på slepetauet. Når jeg
går mot kai, drar jeg bare slepetauet frem langs
skutesiden og legger løkken over nest fremre pullert.
Videre henter jeg opp en liten tau fra Udvaare med
båtshaken og legger løkka over bakre pullert. Da ligger
lettbåten i perfekt posisjon. Det tar meg bare et par
minutter ekstra å gjøre denne rutinen. Jeg kan gå frem, jeg bakke
(uten at tau kommer i propellen) og jeg kan lett bruke
trappa til å komme meg ned i båten.
Jeg er optimist. Så får vi se hva virkeligheten lærer
meg.
|
 |
|
Jeg ønsker alle dere som
følger bloggen min, en riktig god påske. |
|
